to år. to år venta jeg på deg. to lange år, to år med masse annet som har skjedd, og perioder hvor jeg ikke har tenkt på deg i det hele tatt, men etter to år, ja, etter to år fikk jeg deg endelig. og det var herlig - det var riktig, og jeg skal leve på de minnene lenge. først vil de få meg til å gråte, en ganske god stund faktisk, men en gang, til høsten kanskje, når jeg er i frankrike og begynner å vokse som person igjen, da skal minnen bare få meg til å smile, og jeg kommer ikke til å gråte av tanken på det jeg ikke har, men smile av tanken på det jeg hadde. og kanskje en dag, kanskje jeg får det igjen. uansett, så skal jeg aldri glemme deg. aldri. jeg lover.