Jeg tror dette er litt grotesk, men tanken slo meg da jeg løp over en gate på rødt lys en kveld forrige uke. Det var ingen biler i nærmeste omkrets, men tanken streifet fortsatt hjernen at hva om jeg ble påkjørt. På samme måte som hun i "One day". Som bare sykler over en gate, også BOM. Død. 

Og jeg vet at dette er grotesk, men er ikke det en mye bedre måte å dø på? Plutselig og uten forvarsel? Man kan gå fra å være verdens lykkeligste person til død. Og ja, det er trist og bare bli tatt fra verden, og ikke kunne nyte lykken, men det skjer så fort at du ikke vet det. Du merker ikke smerten og skuffelsen for at lykken er over. Du bare er lykkelig, også er du borte.