Søndag kveld og jeg lå på senga og døde. Ingen grunn til egentlig å være trøtt, men der lå jeg og frøs og var i halvsøvne. Men ingen grad av trøtthet kunne stoppe meg fra å dra ut likevel. Søstra til en av gutta var kommet, og vi skulle til pubben - like every other fucking day - og spise og drikke. Så jeg kjempet meg opp, klarerte det med madame, gjorde meg klar og kjørte til Versailles.
Hutrende gikk jeg fra bilen, i vente om å komme inn i den varme, kjente kjære baren min, hvor jeg ble hilst velkommen med en bise fra én bartender og et "hva vil du ha? Leffe?" fra en annen. Ganske fornøyd satt jeg ved baren alene og venta på de andre. Ca va spørr han ene når han går forbi. Ja, visst faen. Ca va.