det er så deilig å gå rett inn i livet til mennesker som har kontroll. å plutselig befinne seg i huset til en venninne der alt og alle er i harmoni. der alle har rutinene sine, de gjør det de vil gjøre, de koser seg sammen, og alt er fint. jeg ser på foreldrene, og det er så harmonisk. de har bygget et liv, de har et hus, de har penger, de har et liv de har bygget, det er deres stolthet, og de har penger og de bruker de på det som gjør dem fornøyde. de har liksom funnet sin plass i universet, og svever på sin egen lille sky i universet. de har funnet sin sky. 


jeg tenker at jeg ikke har funnet min sky. jeg aner ikke hvor jeg hører til, og hva det er meningen at jeg skal gjøre. jeg vet ikke hva som gjør at jeg er i harmoni. jeg er ikke i harmoni egentlig. kanskje det ikke er meningen at jeg skal være det - jeg tror ikke det. jeg tror til og med at jeg liker å ikke være i harmoni, fordi det er mye mer spennende å ikke være det. men noen ganger, noen ganger er det deilig å spasere inn i skyen til noen andre, se harmonien, se det som kanskje venter meg når jeg blir lei av kaos, og se at man finner sin plass. alle hører til et sted i universet, og en gang finner man kanskje den plassen, og da blir alt harmonisk.