det var så skjørt. som om en hver bevegelse jeg gjorde kunne knuse det. jeg visste ikke hva som var verst: prøve å dytte, eller prøve å dra. alt var ødeleggende. til og med ingen aksjon i det hele tatt var ødeleggende. jeg dyttet og dro, og bare stod der, og så på alt falle fra hverandre. så på ødeleggelsen jeg ikke kunne stoppe.