Den uka her har faktisk vært litt slitsom. Som i, jeg har nesten fått anfall flere ganger - slitsomt med 8 personer, oppussing og hund. Men likevel får jeg hele tiden disse "jeg elsker livet mitt"-øyeblikkene. Som i dag morges. Jeg lå i senga mi, med en bitteliten hangover, og hørte på oppussingslydene. Irriterte meg over det. Men så kom jeg på at jeg hadde hatt det skikkelig fint i Versailles igår med gutta, at familien er så utrolig snill, og at jeg skal til Paris idag. Og da tenkte jeg at egentlig så har jeg alt jeg kunne bedt om. Jeg merker til og med at fransken min kommer seg, og det etter bare noen uker. Alt er tipp topp, kunne ikke vært bedre. Så heldig jeg er!