Livet er herlig her, men må innrømmes at ukene noen ganger blir litt ensidige. Men så har jeg lært at man ikke skal sukke under stjernene over mangelen på lyse punkter i livet sitt. Og jeg har så mange stjerner! Jeg har treninga mi, jeg har fransken min som forbedrer seg, og jeg har en unge som elsker meg. Jeg har funnet igjen masse bra musikk, som gjør verden vakrere når jeg er ute å går. Jeg har han ene kompisen min som det bare funker dritbra med, og som føles ut som at jeg har kjent mye lengre enn 3 mnd. Så har jeg han nye franske vennen min som er dritkul. Disse to er ganske ansvarlige for min lykke nå om dagen. For ikke å se bort fra at jeg er omringet av pene mennesker (mannlige). I tillegg får jeg besøk av verdens beste søster snart, og skal dessuten hjem til jul veldig snart og se igjen mine kjære! Og i morgen har jeg familiedag med la famille francaise. Jeg har så mange stjerner! Og jeg sukker ikke i det hele tatt under dem. Jeg omfavner dem, og takker karma eller universet eller hvem som er ansvarlig for det, for at jeg er så heldig.